skip to main |
skip to sidebar
Torsdag kveld sette eg meg på flyet og reiste heim til Florø for ei helg med avslapping, familiehygge, biologilesing og litt miljøforandring. Det gjorde verkeleg godt!
I løpet av helga har eg spist lutefisk, vore på krabbefiske, hatt krabbefest med familie og tilbrakt litt kvalitetstid med mitt herlege fadderbarn, slakka forran tv'en, debutert som kjørelærar (litt hysj, hysj, men det var på ein bø langt oppe i Naustedalen, så mykje gale kunne ikkje ha skjedd), vaska ut av campingvogn, spist bestemor sine deilige hjortekjøttkaker, gått tur, óg nådd helgas lesemål som var fire kapittel i biologiboka. Eg er storfornøgd :)
No er eg tilbake i Oslo og prøver å mote meg opp til ein månad med eksamenslesing - og førebuingar. Med den fine leseplanen eg laga meg på torsdag har eg i alle fall oversikt over kva eg burde ha gjort. Så får vi sjå kor overkommerleg den er.
Litt bilder:
Klargjering av teiner før setting
Tøffe Kristian
Fangsten
Koking av krabber
Biologilesing (legg særleg merke til permen til venstre med dei særs velorganiserte biologinotata)
Det er dårlig med bloggoppdateringer om dagen. Grunnen er ganske enkelt ein særdeles travel kvardag. Stort sett har eg pendla mellom leilighet, lesesal, trening, jobb, av og til Rønningen, og eit og anna sosialiseringsbesøk til ein venn for å vise at eg faktisk er i live, sjøl om det kanskje ikkje verker slik. I tillegg til vanleg skuleveke med førelesingar, grupperekningar, plenumsrekningar, kollokviegrupper, labøvingar og seminargrupper, har vi vore fem dagar i praksis denne hausten. Det var veldig spennande, men eg kjenner at det må litt meir enn dei fem dagane til før eg veit 100% sikkert at læraryrket er noko for meg. Heilt avskremt vart eg iallefall ikkje.
Andre trivelege ting eg har gjort denne hausten er:
- Unge Voksne-treff på Knattholmen
- Hatt besøk både ein og to gongar av foreldre og lillesøster/re
- Vore på hyttetur i Eggedal
- Vore på Hausttreff på fantastiske Nesholmen
- Vore på Halloweenfest utkledd som juletre
- Spise hjortekjøttkakemiddag sammen med Ingerid og Kirsten (takk bestemor! :))
Neste helg skal eg heim til Florø for å slappe av, lese biologi og spiser krabber!:D Det gleder eg meg veldig til!
Litt bilder:
Poteta havna i vannglasset under kjøttkakemiddag
Kirsten prøver ut ulike kostymekonsept. Her ei blanding av juletre og Kleopatra.
Konsentrerte førebuingar.
Fornøyd juletre på halloweenparty
Ein liten pust i bakken på fjelltur i Eggedal
Dei siste vekene har det florert med politisk reklame over alt i Oslo by. Høyre er eit av partia som er godt representert på plakatar og tavler. "Ser du rødt? Stem blått!" er slagordet. Vidare står det i stor skrift skrive ord som arveavgift, togkaos, helsekø og politimangel der første halvdelen av ordet er i blå skrift og den andre i raudt skrift. Bodskapen er klar: Med ei borgarleg regjering vil ein verte kvitt avgifter, kaos, kø og mangel - onder som er forårsaka av den sittande raudgrønne regjeringa. Fredag kveld oppdaga eg eit nytt ordpar i reklameserien. Nemleg "skulefruktordning", der skule var skrive med blå skrift og fruktordning med raud skrift. Eg må vere ærleg å sei at eg syns ordet passa dårleg saman med resten av ordpara. Med mindre Høyre ser på fruktordningar som eit stort samfunnsonde som må avskaffast så fort som berre råd. Det hadde ikkje forundra meg det..
... folk som kan sitte feil veg på trikk, buss eller bane og lese.
I dag har eg vore på skrivekurs. Der lærte vi ulike verktøy for korleis ein kan angripe det å skulle skrive ein tekst. Det var forsåvidt veldig interessant og lærerrikt, men det var eigentleg ikkje det denne bloggposten skulle handle om. Det denne posten skal handle om er realistar. Nærmare bestemt realistar med sekk.
I dag kom Martin ned og spiste lunsj med meg på Blindern. Det var forsåvidt óg veldig kjekt. Er jo ikkje akkurat sånn at vi ser for mykje til kverandre for tida. Men det var altså heller ikkje det denne bloggposten skulle handle om. Den skulle handle om realistar, med sekk.
For, då eg skulle sei hade til Martin før eg gjekk ned trappa til klasserommet der skrivekurset skulle vere, kom det ein haug med folk gåande forbi oss og ned trappa. Midt i folkemengda såg eg ein gjeng frå faddergruppa mi (alle realistar på Lektorprogrammet). "Dei der er mine folk!" sa eg til Martin. "Hvem da?" spurte han. Eg tok eit raskt overblikk over trappa, og fant fort ut at alle mine folk hadde sekk, mens alle andre i trappa hadde veske. Eg må innrømme at eg syntes det heile var ganske så morsomt. Er det sånn? At det er berre realistar som er kule nok til å tørre eller eventuelt smarte nok til å gå på skulen med sekk?
Eg hater å vente. Det er det verste eg veit. Sjøl om eg venter på nåkke veldig kjekt og fint og flott så er det pyton å vente. Æsj altså.